Brød, jeg kan bake brøøøøød!

Det er ingen hemmelighet at jeg er i overkant glad i mat. Det være seg å lage, å se andre lage, spise, lese om, lese om andre som spiser og så videre. Jeg elsker god mat. Baking, derimot, det har jeg liksom aldri fått inn under huden.

Når man lager mat kan man slumpe litt, erstatte ingredienser, legge til, trekke fra stort sett etter eget forgodtbefinnende. Men med bakst er spillereglene helt andre. Bakst er kjemi. Og siden jeg er av de som vel egentlig aldri følger oppskrifter helt slavisk, har jeg mistet litt motet av baking. Inntil jeg så denne:

Jeg har bakt dette brødet 7-8 ganger nå, og hver gang jeg tar kjelen ut av ovnen, og ser resultatet tenker jeg: Det er ikke mulig, har jeg bakt dette? Denne karamelliserte skorpen, denne duften, denne tyggemotstanden. Skulle tro jeg hadde dratt en Schakenda. Og det er virkelig så lett som det ser ut som, og blir helt ufattelig bra. Bare se:

Brød#1

Brød#2

Og når jeg ikke hadde noen stor nok keramisk kjele ble det foccacia:

Deigen er sikkert også fin til Pizza, uten at jeg har forsøkt. Det er så absolutt et finbrød, men det er ganske mettende, i tillegg kan man tilsette inntil 1/6 sammalt hvete, for å få litt høyere fiberinnhold. Et skikkelig helgebrød. Foruten den fantastiske smaken og konsistensen er det følgende faktorer som vinner meg over:

• Jeg tar på deigen 1(en) gang i løpet av fremstillingen.
• Man behøver ikke passe temperaturen, den kan heve i romtemperatur (12-18t) eller i kjøleskap (15-24 timer)
• Man kan heve den 1, 2, eller tre ganger.

Dette betyr at man kan sette en deig, og bake den ut omtrent når det måtte passe. Den effektive arbeidstiden er ikke lang, og det smaker, lukter og knaser av håndverk.

Bølgebord + Girl Geek Dinner = <3

Bølgen er over oss.

Jeg elsket google wave fra første øyeblikk. Bølgen ligger nært, om enn rykkvis og læggete, måten jeg best liker å kommunisere. Overalt, når jeg vil, og med hvor mange jeg vil. Jeg digger livetypingen, redigeringsmulighetene, typografihumoren (litt stor rosa Comic Sans = engleskolefont) Og, med fare for å tråkke på tær, i motsetning til hva jeg har sett av de herrebølgene jeg har deltatt i, var det særdeles lite metabølging før jeg opplevde bølgen som nyttig.

Det tok hur kort tid som helst før det utviklet seg geniale samtaler om alt fra dype livsnervepirkende temaer som sminke og konsum, til opplysende diskusjoner om preging og utsatte barn, eller webanalyse og SEO . Og gjerne i samme bølge samtidig. Not a problem.

Som det mest naturlige i hele verden oppsto Bølgebordet 1.0:

Vi samles på Villa Paradiso fredag 4. desember klokka 19. Siden en Girl Geek Dinner har vært oppe til debatt, men jeg har prokrastinert, foreslår jeg en fusjon. Det er ikke på Sagene, men bølgen er jo semigeeky…

Derfor: Kan og vil du den 4., si ifra innen fredag 13. (oooh!) My girl Aina orger og blir vi mange utvider eller flytter vi oss.

Og er du ikke på bølgen, men vil, har jeg invites.

Eventyr

I undringen over sexfrekvens i parfolhold skrev jeg litt etter utdrikningslaget jeg var i for en stund siden. Slike lag avholdes jo som kjent litt før hyming og lenking og hvaddenåheteraltammen. Men min übervenninne skulle altså giftes, og det ville altså bli mitt første kirkebryllup. Hun er den slående vakre, idealistiske, ambisiøse, kule, talentfulle, forståelsesfulle og snille. Hun er den som alltid ser fresh ut, som tilsynelatende aldri får vondt i føttene av høye hæler, som har tre millioner baller i luften, men fortsatt tid til å ta seg av de rundt seg. Og hun er faktisk ikke for god til å være sann. En avvæpnende sauseflekk på kragen eller bare en lun kommentar gjør at jeg skjønner hun er virkelig.

Det måtte jo bare bli fint. Selv vitende om hennes planleggingsskills ble det finere enn jeg hadde trodd. Sørkedalen hadde akkurat begynt å gulne, vi knertet ingen syklister på vei til kapellet, jeg var ikke sist inn, og heller ikke den eneste som med et noe begrenset salmerepertoir. Stappfull sjappe, solosang, morsomme musikkvalg, brudgommen som selvfølgelig er quite a looker selv, halte objektivt sett den peneste bruden jeg har sett i hele mitt liv i land, . Vi snakker en kjole Grace Kelly verdig (lett!), helt insane sko, og shaking ned midtgangen til Ain’t no mountain high enough, og ut i strålende høstsol.

Gode tider. Vi suste inn mot tettbebygde strøk. Brødskivstopp på Røa før apertif og middag i et hinsides herskapshus. Maten var strålende, vinen flommet. Talene var rørende. Stopp. Talene, ja… Jeg mener, det er så absolutt betimelig at Bruden, Brudgommen, Foreldre, Søsken og nære venner gjør stas på et par som er et sosialt nav i manges liv. Og litt mengde får man vel egentlig bare tåle. Det kan ha vært innbilning, men jeg tror jeg så toastmasteren svedes lidt. Gamle naboer om at deres sønn egentlig hadde hevd på bruden winkwink og onkler her og onkler der. Ok, jeg innrømmer at vi rundt bordet mitt diskuterte mulige rømningsveier, men jeg satt ved et åpent vindu og ble kvelden ut…

Selv i en sånn setting blir 6 timers middag litt voldsomt, det hele kulminerte med litt halvhjerta risting til Billie Jean, men det er lærdom man kan ta. Kanskje ha med turnsko til rocking, i tillegg til hellaheels, kanskje kjøre litt gymnastikk i pausene, en banan i veska? Uansett, mitt første eventyrlige bryllup er gjennomført. For det var virkelig det. Og jeg sier ikke at noen ever ser meg i kremfarget kjole, langt mindre skridende ned en altergang, men det var høytidelig og fint og virkelig noe å ta med seg altså. Jeg kan gå så langt som å si at jeg var rørt minst 8 ganger i løpet av kvelden.

Takk til verdens beste fyr for sølvtusjer i lange baner og et ydderst pinlig øyeblikk på Esso Røa.

Med vennlig hilsen, MTU.

gode saker

Fredagsgodis, simpelthen.

Feberen herjer

Jeg må innrømme at pannebåndet har sittet noe stramt etter kurs og fest i går, til tross for at jeg sov før klokka var null-ett-null-null. Det verste med en sånn dag som i dag er ikke den milde svimmelheten, ei heller de støle leggene (hva er egentlig greia med det?) men at jeg er nær fullstendig ute av stand til å ta en fornuftig avgjørelse. Det gjelder mat, og det gjelder underholdning, som musikk. Jeg pønsker lenge og vel for å finne den maten jeg har desidert mest cravings for, (begynner med verdensdel og jobber meg videre) I tillegg trenger jeg høy og til dels suggererende musikk.

I dag har jeg endt opp med å mimre til det som var Øyas høydepunkt for egen del, nemlig fantasiliatistiske Fever Ray. Er ikke i nærheten å vite hva jeg ska spise, siden jeg strengt tatt ikke har valgt planet ennå, men det er greit. One down, one to go.

Utdrix – Blir det noe på dere?

Helg overstått. Jeg kan like høst i sommerskrud. Ikke minst når 14 jenter er samlet og en venninne skal drikkes ut. Etter det tilsynelatende obligatoriske og grenseløst kleine karaoke/video/musikkinnspillingsinnslaget (med kostymer ob-vi-ous-ly) ble det en runde tipsytrening, lunsj på tjuvholmen og champagnekurs. Deretter hopping fra 5′ern på Ulvøya, og sjømat i hagen til M&M på Holtet. Fine greier. Fin gjeng, fine ting, fin svømmetur etc. Flere av jentene som var med i går har jeg oppriktig savnet. Som for eksempel min tidligere partner in crime, samboer, sørlending og felles håndballnerd Lissi.

En ting har fått meg til å gruble en del. På Ulvøya var det tid for spørrelek. Den vordende måtte svare på hva hun hadde gjettet sin kommende hadde svart på en rekke spørsmål. Pikante sådanne (så klart) Og det var ikke svarene som ble gitt på spørsmålet om hvor ofte de hadde sex, som var noe spesielt oppsiktsvekkende, men heller reaksjonene rundt. Og det gjorde at tematikken hang i hele kvelden. Hvor ofte har man egentlig sex når man er i et forhold? På noen virket det som om det var noe man alt i alt helst ville slippe, mens andre ble snurte hvis man ikke fikk noe 3 ganger i uka.

I den opphetede debatten ble andre forespurt, og jeg la ut et tweet, sånn for å se om det var noen respons å få. Det er mulig det ble tolket som TMI og fylletvitring, so be it, men det som vakte min nysgjerrighet var at jeg fikk to svar som tilhørte det statistiske toppsjiktet så langt. Twitter er jo rimelig gjennomsiktig, og jeg skjønner at man ikke vil si: -Næ, vettuhva, jeg lager sex en gang i måneden, hvis heldig. Står det bra til deler man gjerne under fullt navn, hvis ikke er behovet for å dele ikke fullt så presserende. Så da må en anonym poll til, for dette er virkelig noe jeg lurer på.

Ellers så har jeg lagt med noen snaps fra en glorious dag (minus abbaintroen) Og jeg ber mine venner bite seg merke i at jeg, dersom jeg noen gang skulle giftes, ville sparke en forlover uten å blunke, hvis utdrikkingen inneholdt pinligheter i det offentlige rom. Andre sanksjoner ville også blitt tatt i bruk

Sommerfesten på Giske

Et eller annet riktig må jeg ha gjort så langt i livet, for hvis ikke vil det uttaket jeg gjorde fra karmakontoen den helga gjøre meg til gjeldsslave i god del lenger enn til neste år. Og jeg har allerede begynt å glede meg. For maken til opplegg, stemning, moro, skjønnhet, musikk, mat og eufori, alt komprimert i tid og rom til en knapp helg, på et lite nes, det skal man lete lenge etter.

Det er så mine gamle hippietanter og onkler blir grøtete i stemmen, når de stiller flere spørsmål. Og jeg kan jo bare smile. 12000 glade kropper, allsang, de vakreste popsanger, alt på dugnad. Dealen er: ta med litt grillmat, noen krabbeklør eller en kake. Kjøp drikke i kiosken, donér en slant, så blir det fest neste år også.

Og midt oppe i dette fine, fikk jeg æren av å være gjest. Tusen takk Bernt Jakob! Ikke rart selv du, din ordsmed, har hatt vanskeligheter med å beskrive hva vi hadde i vente. Det var virkelig helt vidunderlig!

Oppladning

Fiskarpi

jesusskyer

Den fine lyden av knitrende gul plast

wiiiiiiii

ikke helt weather girls, men nesten

Fyrlykta, Alnes fyr

Bernt Jakob og irer på Alnes fyr

The Margarets nye studio/sete

Martin Bengtsson goes pin up

Skip o’ hoi

Aina und Lars

Linda

Hedvig, Eivind, mr guitar man

Glade lakser

Aina og 2ndrestyrmann i Geirangerfjorden

Forsøk til kjernefysikk

Jaja, det er stille her for tiden. Og så videre: Jeg er grenseløst svak for Jonas Hassen Khemiris novelle “Forsök til kärnfysik”

Det hele begynte når jeg fikk min favorittlesefølelse når jeg leste hans utmerkede spinnville, morsomme, hjerteskjærende Montecore – En unik tiger, for 1 års tid siden. For meg er det virkelig lite som slår å gå rundt og være betatt av en historie, lengte etter å høre mer, skjønne mer, lese seg stiv i nakken for eksempel av historien som fortelles i korrespondansen mellom en melankolsk nordafrikansk språkakrobat og en bittersøt unggutt.

Ti studenter fra masterutdanningen i Storytelling (høres ut som en fin utdannelse…) fikk full frihet til å lage hver sin kortfilm basert på novellen. De 2 du kan se over er de jeg kanskje liker aller best. Jeg har ikke fått lest “Ett öga røtt” enda, men jeg er ganske lojal av meg, når jeg først har fått følelsen for noe. Dermed står den på pensum, so to speak.

Og nå, nyt sommeren!

Bydel 4s feminine urbane digerati, Foren eder!

En Girl Geek Dinner på Sagene har vært lett debattert, men langt i fra nok.

Det er et flott initiativ. Jeg tar den litt videre og kommer med noen forslag til hvor, så kan vi stemme og i fellesskap kanskje til og med spikre en dato? Si ifra om du kunne tenke deg å være med, kom med forslag til når i kommentarfeltet, og stem på (å)sted i pollen!

Jeg tror jeg kan være så storsinnet at jeg sier at vi ikke ekskluderer noen som veldig gjerne vil være med. Om grunnen er at de bor i en annen by-,lands-,verdensdel, at de har testikler, eller simpelthen ikke tar til seg næring via munnen, spiller mindre rolle. Vil du være med så heng deg på! 

(Ikke spør meg hvorfor, men jeg endte opp med pink butterflies-theme på avstemmingsboksen, mulig jeg skifter det, litt ettersom hvor flau jeg blir av å se den publisert)

Vel…