Tag Archives: hverdagsliv

Jeg velger meg mars, festmars.

Mye takket være en vidunderlig inspirerende skare gullfolk som sitter rundt det uendelige cafebordet noen velger å kalle google wave, ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre mars til en fest. At sola har begynt å varme og istappene å dryppe, er bare en bonus. Mars 2010 skal bli tidenes mnd nr 3. En gruppe på flickr er opprettet, der de som vil legger inn et bilde daglig fra hele måneden. Jeg er om dagen litt forelska i en iphone-app som heter MoreLomo, og har dermed bestemt meg for å benytte det til marsbildene. App’en er uendelig responsiv og fin, og er en etterligning av et analogt lomokamera. De som kjenner meg godt, vet også om min dragning til og kjærlighet for øst-europa, så at jeg skulle krøsje på noe som er inspirert av et Sovjetprodukt sier seg vel nesten selv. Det å faktisk gå hen å kjøpe et ordentlig kamera kommer nok ikke til å skje helt med det første, men man skal aldri si aldri.

Selv om det strengt tatt hører til februar, var jeg på en intensiv, men veldig bra nybegynnerworkshop hos Lotus Yoga. Det som gjør det relevant i marsfestsammenheng er at jeg har klart å holde frekvensen oppe. Nå henger jeg og Wai Lana rundt et par ganger i uka, puster som Darth Vader og jeg tar meg selv i å bli stadig mer kattemyk. (jeg kattemyk. Ja jeg vet, nærmest en motsigelse i seg selv)

Men altså, tilbake til poenget, mars er en fest. Og her er soundtracket 😉

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under foto, ymse

jubilee.

Det er over fire år siden jeg begynte å blogge. Et lite tilbakeblikk viser stor variasjon i frekvens og til dels tematikk. Tenk at de ordene her. De som har ringlet ut av ermet mitt i tide og utide, skaffet meg en jobb som til tider var så morsom at jeg måtte le når jeg tenkte at noen betalte meg for det jeg gjorde. Og kanskje satte en fot i døra for det jeg holder på med nå, som gjør at jeg lærer masse og ser at ting vokser rundt meg.

4 år. Veldig rart. Det er litt annerledes nå, det livet.
Men det er fortsatt rart og morsomt, stort og lite, flaut og gøy, slitsomt og lett. Alt porsjonert ut slik at jeg ender opp godt på plussiden. Fra en toroms på tjukkeste Sagene til et slags hus-i-blokk litt nærmere byen. Fra måtelig seriøst håndballspill, studier, og party til mamalicious, seriøs jobb og trim.
Samme meg, samme innfallsvinkel. Litt mer ballast, litt mer jobb for å gjøre trynet ikke-fullt-så-trøtt. Samme fyr, samme hobbyer, pluss grønne fingre og strikketøy (!)
Samme intense lykkefølelse av å svinge på ski. Bedre budsjett (enn lånekassa, who would have thought?) Har switcha fra PC til Mac, et hopp som ikke var så stort, men som jeg lett ville gjort igjen.

Har fått nye helgesysler. Velger nå oftest helaften med mat og vin fremfor vorspiel og ut, og ofte ikke det engang, bare sofa og «Der ingen skulle tru…».

Det er mer dansing med den lille Personligheten, mindre danse natta avgårde.
Vi lager nye tullesanger nærmest på daglig basis, men jeg har så godt som falt av ny musikk. Følger med litt så klart, men vi snakker mye 07-shuffle på ipoden. Har tenkt til å gjøre noe med det nå som budsjettet er mer fläskfilé enn gröt, men er litt sloooow. 

4 år a gitt.

Fire år med studentliv, via mammaperm til sportsfeaturefrilanser. Det gjør noe med garderoben din. Litt uvant å skli inn i et blyantskjørt og kneppe en bluse, når alt har vært baggy så lenge. Uvant å trippe til jobb, når alt har vært sneakers.  På den annen side er det fint å pynte seg litt.

Det kan høres ut som om jeg har blitt gamlis, men de som kjenner meg veit at det ikke er noe nytt.
Stilen min er fortsatt (sitat samboer): Hip Hop møter bestemor. Det er fortsatt lettere å si hva slags musikk jeg ikke liker enn liker, jeg foretrekker fortsatt filmer der det ikke skjer så fryktelig mye, leter alltid etter nye bøker å lese, blir fortsatt veldig påvirket av det jeg leser, er fortsatt alltid glad for se og møte folk og varter fortsatt opp med litt seriøs matlaging i ny og ne.

4 år med ord på nett.

Hurra!

1 kommentar

Filed under ymse

Glad

Jeg er oppriktig glad for mange ting. Men en ting slo meg her forleden da jeg med et sovende barn i baksetet kjørte ned Vogts gate. Jeg er glad jeg bor i lille Oslo, Norge. Jeg er glad for at jeg på en lørdag formiddag før jul tilfeldigvis passerer finansministeren utenfor den lokale slakteren med årets innkjøpte kjøtt i det hun justerer bukselinningen. (Du vet hvordan den alltid havner litt i ulage hvis man bøyer seg ned, som for eksempel for å sette fulle plastposer fra seg uten at de velter.) Det jeg er mest glad for er at det ikke er noe påfallende. Javel, jeg går ut i fra at hun ikke er veggis og fyller kjøkkenet med ribbe og andre godbiter fra Strøm-Larsen, men det at hun går i butikken selv, og det ikke er noen big deal, noe koordinert PR-fremstøt. Ikke noe: hei alle, bare se hvor jævla folkelig jeg er!

Mange fra hennes egne rekker er rimelig halvfornøyde med at hun som finansminister håndterer sakene i god AP-manér, men jeg syns det er greit å la den lite gjennomførbare, men akk så korrekte venstreutopianismen få seg en liten hvil når man faktisk styrer skuta. Go Kristin, og god jul!

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse