Category Archives: ymse

Jeg velger meg mars, festmars.

Mye takket være en vidunderlig inspirerende skare gullfolk som sitter rundt det uendelige cafebordet noen velger å kalle google wave, ser jeg ingen grunn til å ikke gjøre mars til en fest. At sola har begynt å varme og istappene å dryppe, er bare en bonus. Mars 2010 skal bli tidenes mnd nr 3. En gruppe på flickr er opprettet, der de som vil legger inn et bilde daglig fra hele måneden. Jeg er om dagen litt forelska i en iphone-app som heter MoreLomo, og har dermed bestemt meg for å benytte det til marsbildene. App’en er uendelig responsiv og fin, og er en etterligning av et analogt lomokamera. De som kjenner meg godt, vet også om min dragning til og kjærlighet for øst-europa, så at jeg skulle krøsje på noe som er inspirert av et Sovjetprodukt sier seg vel nesten selv. Det å faktisk gå hen å kjøpe et ordentlig kamera kommer nok ikke til å skje helt med det første, men man skal aldri si aldri.

Selv om det strengt tatt hører til februar, var jeg på en intensiv, men veldig bra nybegynnerworkshop hos Lotus Yoga. Det som gjør det relevant i marsfestsammenheng er at jeg har klart å holde frekvensen oppe. Nå henger jeg og Wai Lana rundt et par ganger i uka, puster som Darth Vader og jeg tar meg selv i å bli stadig mer kattemyk. (jeg kattemyk. Ja jeg vet, nærmest en motsigelse i seg selv)

Men altså, tilbake til poenget, mars er en fest. Og her er soundtracket 😉

Legg igjen en kommentar

Filed under foto, ymse

Bølgebord + Girl Geek Dinner = <3

Bølgen er over oss.

Jeg elsket google wave fra første øyeblikk. Bølgen ligger nært, om enn rykkvis og læggete, måten jeg best liker å kommunisere. Overalt, når jeg vil, og med hvor mange jeg vil. Jeg digger livetypingen, redigeringsmulighetene, typografihumoren (litt stor rosa Comic Sans = engleskolefont) Og, med fare for å tråkke på tær, i motsetning til hva jeg har sett av de herrebølgene jeg har deltatt i, var det særdeles lite metabølging før jeg opplevde bølgen som nyttig.

Det tok hur kort tid som helst før det utviklet seg geniale samtaler om alt fra dype livsnervepirkende temaer som sminke og konsum, til opplysende diskusjoner om preging og utsatte barn, eller webanalyse og SEO . Og gjerne i samme bølge samtidig. Not a problem.

Som det mest naturlige i hele verden oppsto Bølgebordet 1.0:

Vi samles på Villa Paradiso fredag 4. desember klokka 19. Siden en Girl Geek Dinner har vært oppe til debatt, men jeg har prokrastinert, foreslår jeg en fusjon. Det er ikke på Sagene, men bølgen er jo semigeeky…

Derfor: Kan og vil du den 4., si ifra innen fredag 13. (oooh!) My girl Aina orger og blir vi mange utvider eller flytter vi oss.

Og er du ikke på bølgen, men vil, har jeg invites.

10 kommentarer

Filed under ymse

Interiørtips sort of

påskefreden har senket seg. Jeg har plantet påskeliljer og tulips ute. Noe fornuftig kan jeg jo finne på alene hjemme. Snart bor jeg et sted uten hage, da blir det mindre av denslags.

Har fått kjøpt meg leilighet og siden den som et dødsbo var ubeboelig har jeg satt i gang herr bror som entreprenør der i gården. Ved godt mot tenkte jeg mye kunne la seg shoppe på nett, og mye kunne håndverkerne bare fikse.

Det er ikke så enkelt, har jeg fått erfare. Så selv med valgene tatt på kjøkken og farger og det hele, må man inn på lange møter over elendige tegneprogrammer, vurdere gulvtyper, armaturer etc. Egentlig det jeg ville slippe. Men jeg er i det minste godt forberedt. Kan si ja og nei i løpet av sekunder.

I høst var jeg en dag i LDN, og på kvelden fikk jeg både med meg en utrolig festlig konsert med Afrikan Boy:

Og et besøk på bartebaren – Mustach Bar, en bar i Dalston det ryktes er åpnet av sønnene til en tyrkisk barberer, i kjelleren på barbersjappa. Mye fine detaljer å spotte der. HeMan figurinene over baren og flosshattlampene vant meg tidlig.

Legg igjen en kommentar

Filed under 1, ymse

Vinni Puh

I jakten på fine snutter å vise vesla på you tube, har jeg nylig oppdaget en bedårende russisk Ole Brumm. Som nesten toåringer flest er fokus en kortvarig greie. Barne-tv er ikke så interessant, men gamle Silly Symphonies og kortfilmer med Donald Duck og Mikke Mus er en slager på skjerm eller ifon, igjen og igjen. Vanskelig å spå hva slags forhold min lille kommer til å få til mediekonsum, men jeg tør å spå at foreldrerollen vil endres en del på det området. 

Noen av de vises årlig julaften, andre husker jeg best fra fremvisninger i skolens aula under gråvær 17. mai. Det vil si, jeg husker best den andektige følelsen, og måten filmbåndet slo rundt når visdningen var slutt. Stor stas.

Men den lille bjørnen da!. Selv om jeg ikke skjønner stort, syns jeg alt ved denne lille kula er festlig. Siden jeg er en liten sucker for østeuropeisk folklore er det ikke feil at det visuelle lener mer enn litt i den retningen. Puhs  stemme, måten føttene hans er animert, og sangene han synger med Nasse Nøff. Det er bare så fint!

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

jubilee.

Det er over fire år siden jeg begynte å blogge. Et lite tilbakeblikk viser stor variasjon i frekvens og til dels tematikk. Tenk at de ordene her. De som har ringlet ut av ermet mitt i tide og utide, skaffet meg en jobb som til tider var så morsom at jeg måtte le når jeg tenkte at noen betalte meg for det jeg gjorde. Og kanskje satte en fot i døra for det jeg holder på med nå, som gjør at jeg lærer masse og ser at ting vokser rundt meg.

4 år. Veldig rart. Det er litt annerledes nå, det livet.
Men det er fortsatt rart og morsomt, stort og lite, flaut og gøy, slitsomt og lett. Alt porsjonert ut slik at jeg ender opp godt på plussiden. Fra en toroms på tjukkeste Sagene til et slags hus-i-blokk litt nærmere byen. Fra måtelig seriøst håndballspill, studier, og party til mamalicious, seriøs jobb og trim.
Samme meg, samme innfallsvinkel. Litt mer ballast, litt mer jobb for å gjøre trynet ikke-fullt-så-trøtt. Samme fyr, samme hobbyer, pluss grønne fingre og strikketøy (!)
Samme intense lykkefølelse av å svinge på ski. Bedre budsjett (enn lånekassa, who would have thought?) Har switcha fra PC til Mac, et hopp som ikke var så stort, men som jeg lett ville gjort igjen.

Har fått nye helgesysler. Velger nå oftest helaften med mat og vin fremfor vorspiel og ut, og ofte ikke det engang, bare sofa og «Der ingen skulle tru…».

Det er mer dansing med den lille Personligheten, mindre danse natta avgårde.
Vi lager nye tullesanger nærmest på daglig basis, men jeg har så godt som falt av ny musikk. Følger med litt så klart, men vi snakker mye 07-shuffle på ipoden. Har tenkt til å gjøre noe med det nå som budsjettet er mer fläskfilé enn gröt, men er litt sloooow. 

4 år a gitt.

Fire år med studentliv, via mammaperm til sportsfeaturefrilanser. Det gjør noe med garderoben din. Litt uvant å skli inn i et blyantskjørt og kneppe en bluse, når alt har vært baggy så lenge. Uvant å trippe til jobb, når alt har vært sneakers.  På den annen side er det fint å pynte seg litt.

Det kan høres ut som om jeg har blitt gamlis, men de som kjenner meg veit at det ikke er noe nytt.
Stilen min er fortsatt (sitat samboer): Hip Hop møter bestemor. Det er fortsatt lettere å si hva slags musikk jeg ikke liker enn liker, jeg foretrekker fortsatt filmer der det ikke skjer så fryktelig mye, leter alltid etter nye bøker å lese, blir fortsatt veldig påvirket av det jeg leser, er fortsatt alltid glad for se og møte folk og varter fortsatt opp med litt seriøs matlaging i ny og ne.

4 år med ord på nett.

Hurra!

1 kommentar

Filed under ymse

«Jeddi» knights

Jeg hadde aldri trodd at mitt blogginlegg nr 200 (Gratulasjoner mottas med takk!) skulle handle om en dagsaktuell sak. Som regel klarer jeg å dy meg, men ikke denne gang.

Spennende å se Db og VG med mildt sagt forskjellige vinklinger tidlig i saken. VG intervjuer sorgtung bestekompis, som er under politibeskyttelse og er så redd og så videre. Han angrer på at han i det hele tatt ringte godeste «Jeddi»

Dagbladet har undersøkt litt omkring blant annet hvordan siktede tilsynelatende ble orientert om hendelsen, og det er her det begynner å bli interessant. 

Millehaugen tre måneder igjen av en fengselsstraff. Det at han har gått ut og inn av fengsel siden slutten av 80-tallet taler på de fleste måter ikke i hans favør, men jeg tipper han har god nok kjennskap til systemet til å vite at en som har blitt kalt norges farligste fange og skutt en fengselsbetjent for å rømme, ryker på forvaring hvis han skulle gjøre noe særlig mer alvorlig enn å urinere offentlig. Uansett hvor mye penger man skulle få for en sånt «oppdrag» virker det lite logisk at det er verdt det.

Og når jeg er inne på det. Hvor sannsynlig er det at en som har drept for å rømme fra et fengsel, sitter på rumpa hjemme for å si: -Velkommen politibetjent! Etter å ha utført et bestillingsdrap? Ikke så veldig.

Noe sier meg at hvis Bergquist hadde vært der og villet drepe begge hadde han fått til det. To personer foran, skytter oppgitt i baksetet, den drepte skutt i nakken. Hvorfor skulle han da slippe vedkommende i passasjersetet, og igjen, hvis «vitnet» som kjenner identiteten hans slapp unna. Drar man da hjem og ser  på tv? Berquist og hans forsvarer passer også på å påpeke det i forbindelse med fengslingmøtet i går. Både han og advokaten ber media følge med på «den overlevende»

Siktede er på slutten av soning, har fått seg en etter sigende godt betalt jobb, skiftet etternavn (igjen) og kjøpt seg bil. VG skrev at politiet syns bilkjøpet var en mistenkelig økonomisk handling, og ville undersøke det med tanke på at fyren ikke har lappen. Db skrev at han og en kompis hadde snakket om at han måtte passe på å ikke engang falle for fristelsen til å kjøre uten førerkort, fordi tråden han hang i ville være tynn.

At politiet i første omgang fester tillit til en kriminell gjenglederskikkelse, kan unnskyldes i første omgang. Det er naturlig å etterlyse noen hvis navn blir oppgitt i nødanropet. Men når saken begynner å rulle håper jeg ikke de låser seg til et mulig forløp. At Chileneren og siktede har sonet sammen kan jo ha gitt førstnevnte tanken om den perfekte syndebukk.

Dekningen er forskjellig, VG har tonet ned ensidigheten noe og er mer faktaorienterte, men ikke mye og Dagbladet leker detektiv., en av lederne i B-gjengen sier han ikke kjenner til noen dusør, noe han sikkert ikke ville ha innrømmet uansett, men det er jo en opplysning.  Noen blogger om at media forhåndsdømmer. Det syns jeg denne gang virkelig ikke. Å blåse navn og bilde er en sjanse de fikk når siktede ble etterlyst, og det ser jo vitterlig ut til at han ikke har noe problem med å forholde seg til den 4. statsmakt.

Unggutta står utenfor tinghuset og tøffer seg. Det er pengepremie på den ene og den andre, men jeg kan ikke fri meg fra en liten Avon Barksdale/Stringer Bell følelse her altså. Det blir spennede å se om politiet forhåndsdømmer, eller om det er en bevisst kommunikasjon.  Berquist er varetektsfengslet i 4 uker med medierestriksjoner. Han kan se utenlandsk TV, og ellers «etermedia hvor det ikke er fare for at han skal kunne få informasjon om sin egen sak», hvor nå enn det er.  Kanskje han ser the Wire?

TV-serier er fint, men how ’bout that real life.

21 kommentarer

Filed under ymse

Viljestyrkeproblematikk

Det skjedde igjen. Det skjer ting i den fantastiske butikken jeg handler i innimellom som gjør at jeg ler høyt. Denne gangen var det noen som ikke hadde klart å la være å skrape, gjennom plasten, i bladhylla (skulle gjerne likt å se den som gjorde det)

Jeg lurer på hva sukkertøystemmen til Linni Meister ville sagt om hvordan dette er gjort med stil og klasse? For hun tar jo ikke toppløsbilder. Nyskapende og innovativt, javel.  Jeg kan ikke si at frykten for at Innovasjon Norge skal kuppes av glamourjenter i nærmeste fremtid er påtrengende. Jeg er ganske forsiktig med å kritisere jenter av en eller annen grunn, men det blir jo for svarte lagt i fanget på meg.  

Nyskapende og innovativt! Gjør noe ordentlig for chrissakes!

1 kommentar

Filed under ymse

Tiddelibom

Det første bildet er veldig uskarpt, men ca klokka ti i går kveld på Marienlyst.  Da lo vi av traktoren som brøytet bilene inne. De andre er fra min vei til jobben i dag, og det snør fortsatt. Ved de årvisse store snøfallene i hovedstaden oppstår det et gigantisk logistikkproblem. Uten at det formilder debattantene på f.eks db.no

Plagsomt høyt nivå har aldri vært noe problem i kommentarfeltene der i gården. Jeg blir veldig veldig skjermflau, men lar meg allikevel muntre opp av bruken av begreper som bæskuka, bokstavert i CAPS, gnelrdrekuka og lignende. Det beste er at mange av debattantene, som a) foreslår å flytte storting «å» regjering til Mehamn, og/eller b) påpeker sytingen til søringan, bidrar til at nettredaksjonene bortetter hygger seg med marsipankake i dag.

At enkle saker om at det er vanskelig å kjøre trikk i en gate som er trang fra før blir umulig med 30 cm snø og illustrere det med mobilbilder klemmer på distrikt-/hovedstadnerven,  sees naturlig nok som en fin liten bonus. Det er tabloidaviser, de vil ha klikk og er folk matte i forhold til midtøsten eller uengasjerte når det kommer til Kongo, er det beleilig å ha Kong Vinter i bakhånd, de få dagene han regjerer. Jeg elsker snø. Elsker det.  

  

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

Tauwa pakh (tavla sprakk)

Min øyenstens nye glansnummer er Mikkel Rev. Hun resiterer på oppfordring, med litt hjelp. Det er selv så andre en m-o-r skjønner hvilken sang det faktisk dreier seg om. Og så klart gir hun seg selv applaus minst tre ganger før det er over. Fabelaktig!

Nuff of da mjukhjerta å-barnet-mitt-praten. Jeg kunne selvfølgelig gått on&on. Jobb igjen etter helg igjen. Fint det. Har laget en slags oversikt over hvordan jeg skal organisere jobben jeg skal gjøre, der jeg har inkludert det andre skal gjøre for at jeg skal få gjort den, og det er jo noe.

Ellers så baller det på seg med planer og oppgaver. Hvordan skal jeg få gitt hubs julpresenten sin, en chef’s menu på et spesielt utvalgt sted når det hele tiden er etterjulebord, RIP Sportmag-fest (snufs!) Rumblefest og todagers markedsarrangementer, og jeg i tillegg kaster ball OG er hypp på å stå på ski? Ovenpå dette kommer en enveis flybillett til LDN. En laang historie som kan oppsummeres med et ord: bortreist. Billetten må enten suppleres med retur og gjerne litt selskap for så å brukes, eller jeg kan la den gå til spille. Etter 17 forsøk kom jeg gjennom og satte meg opp på venteliste hos Heston og det blir tur hvis noen dropper ut der. Er vi riktig heldige blir det den hemmelige helaftenen, og julegaven snail porridge og flytende nitro-te. Hvis ikke reserverer jeg bord først og SÅ flybilletter senere en gang.

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

Back he is

Yoda

Yoda

Etter godt over et år med hundesabbat har Yoda kommet hjem. Det er egentlig en lang historie, men forsøksvis kort oppsummert:

En alvorlig hoftesykdom (Legg Perthes) ble avdekket før vi rakk å tegne forsikring… Operasjon i hui og hast, med god prognose. uten at det gjorde den noe mer vellykka, dermed rehab. Halt selv i dag, men ser ikke ut til å ha vondt.

Runder med styrketrening, massasje og løping på en kakkmadadfakkin vanntredemølle. Ikke bare er det surrealistisk og ekstra pes for en about to kælve, men også dyrt. Virkelig dyrt, og på samme tid sprøtt og litt klamt å kunne bla opp for å gi en kjøter fys-i-o-ter-a-pi. Myten om meg som en landsens jente med pragmatisk syn på dyrehold er herved avlivet. Man vil jo det beste for sin skjødehund, aaight. Men når alt var overstått og le bebe kom, er det jo normalt at man blir så stoka på barnet at hunden blir ens dårlige samvittighet. Dermed ble det pause.

En pause som muligens har vart til nå. Yodster har vært på miniturné hos min bror på Adamstuen, og mine foreldre på et småbruk litt øst for byen. Og uten at vi er helt sikre på hva som skjer er han her igjen. Det er ikke til å komme bort fra at det er en kombinasjon av utrolig koselig og litt stress. Han er snill som en bomullsdott, mer enn rimelig lydig (har high fives og sirkushopp på repertoaret, kan dog sette opp en undrende mine når jeg kaller ham inn), og er en strålende fyr på de aller fleste måter. Det medfører riktignok litt ekstraarbeid. På godt og vondt. Pluss: Jeg går mer ut, Kiddo digger ham, og får pent lære seg å respektere dyr (en vind av søskensjalusi light i huset, faktisk) Han er mer eller mindre ti kilo vandrende, hoppende, snusende glede, og mister H tar også ansvar. På nedsiden har man bajs. Selv etter snart to år med bleieskift er det bare ekkelt. Alt det andre, hår, lyd, ånde, kan man fint gjøre noe med, men kabel, må opp, urk!

Planen fremover er: no plan. Så lenge vi hygger oss og ikke får noen savnetmelding fra opphavet, henger vi bare med hr Ulv. Utover det er alt jeg vet er at noen har time hos hundefrissan på torsdag, og det er ikke meg.

dsc_001761

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse