Eventyr

P1000379I undringen over sexfrekvens i parfolhold skrev jeg litt etter utdrikningslaget jeg var i for en stund siden. Slike lag avholdes jo som kjent litt før hyming og lenking og hvaddenåheteraltammen. Men min übervenninne skulle altså giftes, og det ville altså bli mitt første kirkebryllup. Hun er den slående vakre, idealistiske, ambisiøse, kule, talentfulle, forståelsesfulle og snille. Hun er den som alltid ser fresh ut, som tilsynelatende aldri får vondt i føttene av høye hæler, som har tre millioner baller i luften, men fortsatt tid til å ta seg av de rundt seg. Og hun er faktisk ikke for god til å være sann. En avvæpnende sauseflekk på kragen eller bare en lun kommentar gjør at jeg skjønner hun er virkelig.

Det måtte jo bare bli fint. Selv vitende om hennes planleggingsskills ble det finere enn jeg hadde trodd. Sørkedalen hadde akkurat begynt å gulne, vi knertet ingen syklister på vei til kapellet, jeg var ikke sist inn, og heller ikke den eneste som med et noe begrenset salmerepertoir. Stappfull sjappe, solosang, morsomme musikkvalg, brudgommen som selvfølgelig er quite a looker selv, halte objektivt sett den peneste bruden jeg har sett i hele mitt liv i land, . Vi snakker en kjole Grace Kelly verdig (lett!), helt insane sko, og shaking ned midtgangen til Ain’t no mountain high enough, og ut i strålende høstsol.

Gode tider. Vi suste inn mot tettbebygde strøk. Brødskivstopp på Røa før apertif og middag i et hinsides herskapshus. Maten var strålende, vinen flommet. Talene var rørende. Stopp. Talene, ja… Jeg mener, det er så absolutt betimelig at Bruden, Brudgommen, Foreldre, Søsken og nære venner gjør stas på et par som er et sosialt nav i manges liv. Og litt mengde får man vel egentlig bare tåle. Det kan ha vært innbilning, men jeg tror jeg så toastmasteren svedes lidt. Gamle naboer om at deres sønn egentlig hadde hevd på bruden winkwink og onkler her og onkler der. Ok, jeg innrømmer at vi rundt bordet mitt diskuterte mulige rømningsveier, men jeg satt ved et åpent vindu og ble kvelden ut…

Selv i en sånn setting blir 6 timers middag litt voldsomt, det hele kulminerte med litt halvhjerta risting til Billie Jean, men det er lærdom man kan ta. Kanskje ha med turnsko til rocking, i tillegg til hellaheels, kanskje kjøre litt gymnastikk i pausene, en banan i veska? Uansett, mitt første eventyrlige bryllup er gjennomført. For det var virkelig det. Og jeg sier ikke at noen ever ser meg i kremfarget kjole, langt mindre skridende ned en altergang, men det var høytidelig og fint og virkelig noe å ta med seg altså. Jeg kan gå så langt som å si at jeg var rørt minst 8 ganger i løpet av kvelden.

Takk til verdens beste fyr for sølvtusjer i lange baner og et ydderst pinlig øyeblikk på Esso Røa.

Med vennlig hilsen, MTU.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Filed under 1

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s