Tag Archives: håndball

neglekt

Av forskjellige årsaker har det vært særdeles lite aktivitet her i det siste. Å forklare hva som skjer funker ikke uten tamme metaforer, så jeg velger å droppe det. Du får min favorittsang i stedet.

Vi klarte å holde plassen med Asker. Etter en helg med 4 kamper, sitter jeg igjen med 1 blåveis og vræka kropp, men turneringsseier og fornyet kontrakt i 2. div. Jeg vet bedre enn å si at dette var min siste håndballkamp. (Det vet alle som kjenner meg også) Men det var veldig gøy.

Legg igjen en kommentar

Filed under 1

Aparte

Handbollsafton alene i stua. Jeg har kun fått med meg deler av kamper så langt i mesterskapet, men nå fråtser jeg. Tror du ikke TV2 har klart å ansette en ikke bare bra, men helt friggin briljant kommentator! Tilsynelatende mot alle odds sitter Sindre Walstad og virkelig bidrar til at dette er noe av det beste jeg kunne gjort en lørdagskveld. For å ikke fremstå som en total loser, skal det sies at jeg er ørlide granne sliden etter Palace Grill ekstravaganza med full mat- og vinmeny og Fernet byebye i går, i tillegg til at jeg har planer om å komme meg ut på ski i morra, og en sovende toddler oppe i andre etasje. Noe spetakkel har liksom aldri vært oppe til vurdering i dag.

Men altså, tilbake til Walstad. Siden jeg er av den oppfatning at førstevalget på kommentatorsiden er radioaktivt slam, er dette en svært positiv overraskelse. Jeg kjenner til Sindre fra back in the Fjellhammer/STIFdays, men at han skulle være så kunnskapsrik, engasjert og velartikulert, det gleder meg stort. De har så klart stuet ham vekk i tv2 Sport, så kun spesielt interesserte får det med seg. Jeg er altså en av dem, men for de som kjenner meg er det ingen overraskelse at jeg er litt nerd.

Vi snakker altså om en kommentator som er opptatt av hva som skjer, og faktisk kan la Ivano Balic spille og gi ham kred for det som er bra uten at han bryter ut i geniforklaringer hver gang den etterhvert litt tynnhårede mannen rører ballen. Jeg har registrert at herrene Bredeli/Svele altså faller i smak hos noen, men jeg syns de er så usaklige, subjektive, gjentakende og ensidige at jeg som regel må mute de og ha på noe beroligende musikk for ikke å klikke. Jeg er så langt unna hypp på å høre på Arne Scheie møter Mot i Brøstet i 2×30 at jeg ikke kan få understreket det nok, men det er jo noen som er det. Det har jeg ikke mage til. Det skjer ikke noe med sidrumpaimaget til sporten når de to røremiklene sitter der og Bredeli lirer av seg innøvde morsomheter som virket morsomme under hotellfrokosten, men som ikke er det!

Men bare sånt som at hva Robert Hedin sier og ikke sier i time out blir et megatema. Etter GP, det taktiske geniet som da antakeligvis skreik og veivet med armene nok til at det virket som han sa noe viktig. Svele har fått med seg at treneren ved angrep-/forsvarsbytte ofte har Playmaker og midtforsvar tilgjengelig for veiledning og korrigeringer på benken praktisk talt halve kampen, men Hedin må allikevel ut å forsvare sin «manglende coaching»

Mitt forsøk på oppsummering av hva jeg syns om de andre kommentatorene preges jo at jeg velger hvem som helst foran the dynamic duo. Svele kan hende funker bedre med noen andre, men som det er nå er det i mine ører shite.

Sindre går altså rett opp i tet. En overraskende prestasjon, men hvordan kan han ikke gjøre det, han som beskriver en keeperstil som aparte, eller klassisk Balkan! Som er åpen og kommuniserer det som faktisk skjer i løpet av en kamp, og faktisk forklarer hva Ivano Balic gjør som er så bra når han er det, eller bemerker at den gode aksjonen fra playmaker, kan være den direkte foranledningen til at en kant blir spilt fri.

Frode Scheie, det det i overkant store egoet og den glatte uttalen skjuler det seg en strømmensfyr med veldig bra koll på spillere, men han er litt stiv og stram (igjen, ego?).

Frode K, litt mye gjentakelser, men det er ekte kjærlighet til spillet .

Susann G under OL var flink, men litt fjollete. Sleit vel litt med å holde emosjonell distanse til alle situasjonene hun har vært oppe i selv, men det er i og for seg ikke uten underholdningsverdi det heller.

Gjekstad og Havang er gode som gull, og Anisdahl er sprø, which I kinda like.

Paasche er uvesentlig, er det andre har de enten ikke irritert eller gledet meg nok til at jeg tar de med i betraktningen.

Som 100% avdanka er jeg så langt i fra objektiv man kommer når det gjelder å mene om dette, men det er jo heller ikke poenget med en»anmeldelse» Er jeg den eneste som har det slik? Jeg lurer på hva andre syns…. Er det forskjell på spillere og sofafollowers?

Korva, Polen klarte det!

Legg igjen en kommentar

Filed under håndball

Ekstrajobb

Jammen har ikke herr Norway Cup-general sett seg nødt til å spe på inntektene i disse finansielt urolige tider. Allikevel ville vel strengt tatt et trenerengasjement vært mer nærliggende enn utstillingsdukke på husfliden.

Det andre bildet er brusautomaten på strykejernet. Fin, avbildet spesielt for herr H.

Legg igjen en kommentar

Filed under håndball

Blister in the sun

Kroppen har vært kreket til håndballtrening.Eller handknattleik, som det så nydelig heter på islandsk.

Utbyttet var tre fingre med vannblemmer, antydning til blåveis og den typen sår på kneet man ene og alene får av hud mot parkett. Men det var gøy. Manglende kondis og derav blålilla ansikt kan ikke skygge for den indre fryden jeg opplever ved å kaste en ball.

Det er deilig banalt og ikke det minste rart. Jeg-personen i Erlend Loes Naiv.Super. finner mening i det, og når man i tillegg til å kaste/ta i mot, kan samarbeide med andre, tolke, skape og le. Da har man fått seg en hobby. Så gjenstår å få logistikken til å fungere, med bil, barn, jobb, herr meg og alt det andre man har lyst og ikke lyst til. Jeg kommer til å være latterlig støl i morra. Mer latterlig er det at jeg liker det nesten like godt som Todd Rundgren spesial del to på petre kjørende gjennom mørket på vei hjem.

God natt

Legg igjen en kommentar

Filed under håndball, Trening

Skygg banen!

Piping i brystet og blodsmak i munnen. Den første joggeturen på 6 måneder er herved unnagjort. I morgen er det akkurat et halvt år siden 1,2 mm av min høyre akilles ble deponert på en søplefylling et sted, og i dag er altså D-dagen, eller dissedagen som man også kan kalle det. Ronsenlund ga meg klarsignal for maks ti minutters løp etter å ha fått demonstrert hvor flink jeg har blitt til å gå.
Og folkens, ti minutter ble det.

Det både ga og ga ikke mersmak på en og samme tid.
Siden det var nydelig å atter kunne løpe (i den grad det kan kalles det)
men helt forjævlig å være i så ufættelig crap form.
At denne BMI-30-trimmen tre ganger i uka skal hjelpe på er litt vanskelig å tro,
men: babysteps Kajsamor, babysteps.

Fikk uansett bekreftet at perspirasjonsevnen fortsatt er tilstede.

Må le av meg selv og min aldri døende lyst til å kaste ball.
På lekenivå nå riktignok, men like vel!

Legg igjen en kommentar

Filed under håndball, Trening