Tag Archives: barn

Tauwa pakh (tavla sprakk)

Min øyenstens nye glansnummer er Mikkel Rev. Hun resiterer på oppfordring, med litt hjelp. Det er selv så andre en m-o-r skjønner hvilken sang det faktisk dreier seg om. Og så klart gir hun seg selv applaus minst tre ganger før det er over. Fabelaktig!

Nuff of da mjukhjerta å-barnet-mitt-praten. Jeg kunne selvfølgelig gått on&on. Jobb igjen etter helg igjen. Fint det. Har laget en slags oversikt over hvordan jeg skal organisere jobben jeg skal gjøre, der jeg har inkludert det andre skal gjøre for at jeg skal få gjort den, og det er jo noe.

Ellers så baller det på seg med planer og oppgaver. Hvordan skal jeg få gitt hubs julpresenten sin, en chef’s menu på et spesielt utvalgt sted når det hele tiden er etterjulebord, RIP Sportmag-fest (snufs!) Rumblefest og todagers markedsarrangementer, og jeg i tillegg kaster ball OG er hypp på å stå på ski? Ovenpå dette kommer en enveis flybillett til LDN. En laang historie som kan oppsummeres med et ord: bortreist. Billetten må enten suppleres med retur og gjerne litt selskap for så å brukes, eller jeg kan la den gå til spille. Etter 17 forsøk kom jeg gjennom og satte meg opp på venteliste hos Heston og det blir tur hvis noen dropper ut der. Er vi riktig heldige blir det den hemmelige helaftenen, og julegaven snail porridge og flytende nitro-te. Hvis ikke reserverer jeg bord først og SÅ flybilletter senere en gang.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

Voksenliv

Farmlife.
Nicken, Simo og mini Martino spiste fersk kreps av ren høflighet på besøk.
Alt større enn kaffe mellom frokost og åtte om kvelden kolliderer med den norditalienske måltidsrytmen. Men koselig da, og Martino, bambino magnifico ass!

Jeg innrømmer det, jeg har gullfeber. Og El dorado er rett rundt svingen for folka.
Sykla derfor kjapt ut på tredje sopptur på ti dager. Fant første steinsopp før postkassa til opphavet. Stoppet tilfeldig langs veien og snublet over en tue kantarell, fire flotte steinsopp, og plukket to som lignet litt, men som jeg la fra meg igjen etterpå. Ombestemte meg og tok de med, videre til et veldig lovende område for trakt, der det kommer til å bugne.

Tilbake på farmen sjekka jeg med N. Han er restaurantør og soppglad. Italia er Porciniland, kunne han ta feil?
Oh Yeah..

Begynte med å lage enkel soppbuljong, freste kant, trakt og stein, pluss den Nic gikk god for. Smakte til buljongen, litt rar smak, men vi kjører på.
Rødløk, knoblauch, timian, surre surre, buljong og surre.
Halve skal blendes, persillen er hakket, og mascarponen er klar.
Noe skurrer i bakhodet, kjapt nettsøk, og i vasken med suppa.

Bokstavelig talt.

Tylopilus felleus
, eller Gallerørsopp som vi kaller den smaker beskt, og litt av soppen kan ødelegge en hel gryte, sies det. Jeg kan bare istemme.
Soppen er i ung alder til forveksling lik Steinsopp, men jeg så jo at det ikke var en steinis, og hadde sjekka eller ditcha den hadde det ikke vært for ekspertrådene.

Litt bittert med den suppa gitt.
To lettwienere med lompe er en mager trøst.

Jeg prøver oppriktig talt ikke å bruke de lamme metaforene,
men de tvinger seg frem. Spent på dagens bildetekster for å si det sånn.

Ny skogtur i kveld eller morra, med grilling og kos.
Stein, kant, trakt og pigg.
Tenkte tørke stein og trakt, så jeg har til utover høsten.
Og den suppa skal lages, enten den vil det eller ikke.

Modenheten i det jeg driver med om dagen er overveldende.
Kan bare legge til at vi handlet på Obs,
noe som i seg selv er helt drøyt gamlis,
kjøpte yuccapalmer (søttitall, hei!)
og når hun i kassa spurte om vi hadde medlemskort,
rødmet R og svarte som sant var: –Ja!

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert

Skranten karma

Men det kan bare gå oppover.

Litt rusten start på dagen her forleden. Hadde glemt å fylle kjøleskapet, så mini ble sendt i barnis med en boks instant havregrøt og en grønn minibanan. Stakkars! Siden jeg likevel hadde gått hjemmefra med litt penger i lommene tenkte jeg å slå to fluer i en smekk og spinne opp i butikken så jeg etterhvert kunne supplere white thrash-matpakka til frøken Fryd. Jeg labbet avgårde, null bh, slapp singlet, jeans og håret på snei. Butikken jeg valgte er tidligere nevnt i denne bloggen, og virker som et slags samlingspunkt for div ikke-offisielt-inntektsbringende levesett (så jeg skled tilsynelatende inn i mengden). Det er med andre ord mye rart å se. Som til stadighet folk som sitter på parkeringsplassen utenfor og stiller den verste fylleskjelven, med et par bayer, rett fra handleposen.

På vei ut med 2 poser og ambisjoner om å fylle ripset med både vitaminer og proteiner, fikk jeg en røykhoste fra de dypeste gangene i helvete i ansiktet.
Det gjallet i butikkentreen. Damen som leverte den usannsynlig grundige opprenskningen av luftveiene, fylte gangen med røyk og den ekleste lyden jeg har hørt på lenge.
Hun var bitte bitte liten. Grøss!

Ut av butikken, regn, obviously.
Vel hjemme skulle jeg helle litt vann ut av en regnfull blomsterkrukke på terrassen, som veltet og knuste. Ga opp og gikk inn, fant telefonen og så at jeg hadde glemt time på helsestasjon. Opp i barnis igjen, kle på unge håpefulle, (litt i minste laget kanskje) ut til kappgang opp mot Torshov, med en forbanna unge forsøksvis i vogna. Og himmelen åpnet sine sluser. Kom ti minutter for sent, blaute som bikkjer, fikk veid, målt og injisert barn.

Da var det tydeligvis nok.
Kan ikke skjønne annet enn at kvota for dårlig dag er full i lang tid fremover.

Legg igjen en kommentar

Filed under Ukategorisert