oppsummering

Da har man gjennomlevet nok en julefeiring i hjemlandet. Til forskjell fra fjoråret, da min julegave var pakket inn i en bleie (ubrukt sådan) og lå i en badering som fungerte som provisorisk juletre, var det i år bondegårdsjul med tre, utsetting av grøt til nissene på låven og de feteste delene på grisen til middag. For første gang var familien Ost ti til bords på juleaften, og hvis vi ser bort i fra at det kun var ett barn til stede, tipper jeg vi utgjorde et bruktbart tverrsnitt av befolkningen. I tillegg til oss mer eller mindre norske var Belarus, Somalia og Handicapforeningen representert, så vel som dyreriket. Alt i alt en strålende kveld.

Min kjære avduket (bokstavelig talt) julegaven min lille julaften. Han hadde borret hull i veggen og satt inn en biopeis. Foran den lå det et parodisk lite saueskinn, og en flaske vin og to glass. Klisjéen var fullkommen, rent bortsett fra at det utartet seg til håndgemeng i kampen om å få sitteplass på lammeskinnfellen. Ting kan tyde på at herr H har utviklet romantiske tendenser på sine eldre dager.

Dagen etter var det lunsj på Adamstuen før lutefiskbonanza på Hamar. Jeg elsker lutis, det klatrer på min julematliste år etter år. Litt svårt å forklare, men det er bare ajajaj så digg.

Fikk to dager på nye planks og pjeks, og det var ubeskrivelig gøy. Selv på holka i Hemsedal satt det, og jeg har endelig truffet på støvlefronten med et par fischer soma x 100 Najse som faen. Tung logistisk jobbing førte meg seint opp og tidlig hjem, men viktigst av alt: opp.  Jeg gjorde det meste ut av min lille fjellferd, spratt opp tidlig og fikk noen gode timer i bakken, til tross for at det ble litt mer enn litt god italiensk vin til hyttewoken skjønne Vib lagde. Jeg må snart komme meg til fjells igjen, ingen tvil om det gitt.

Nyttårs er liksom ikke min festaften. Med livredd hund, våken kid og skikjøring i beina, var måltidet kveldens høydepunkt. Jeg gir raketter tommelen midt i mellom (ja, litt fint, men så jævla dekadent da) I tillegg syns det er jappete å sløse champagne ved å drikke det i minus 7 fra flaska. Jeg slår et slag for å starte en ny tradisjon. En luksuriøs varm nyttårsdrikk, det hvis jeg er utendørs ved klokkeklang neste år vel å merke… Skal sjekke litt etter alternativer, før jeg melder tilbake.

Und jetzt står hverdagen for tur. Etter en jul mer eller mindre off, er det lite som tyder på at bloggen min vil bli fullført med det første, da altså med tanke på utseende og funksjonalitet, men det kommer mama, det kommer. Man skal jo jobbe, trene, spille ball, stå på ski, run a friggin house, ha et sosialt liv, og mest av alt henge med den ubestridte eneherskeren av V18, lenge før det blir viktig, men det kommer altså, ikke noe forsett eller noe, det bare kommer.

Er ellers nok en gang trist av «guds folk» sin rett og effektivitet når det kommer til hevn. Det er ikke lett å se at en boligblokk for øye og 17 barnehoder for tann kan sikre noen moonwalk inn perleporten. Jeg er selvfølgelig ikke blind for den horroren som er brakt fra andre siden, men det er intet annet enn hjerteskjærende.

Ellers er det Ann Peebles som snurrer og går på spotify om dagen.

Fred

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s