Kroppen har vært kreket til håndballtrening.Eller handknattleik, som det så nydelig heter på islandsk.
Utbyttet var tre fingre med vannblemmer, antydning til blåveis og den typen sår på kneet man ene og alene får av hud mot parkett. Men det var gøy. Manglende kondis og derav blålilla ansikt kan ikke skygge for den indre fryden jeg opplever ved å kaste en ball.
Det er deilig banalt og ikke det minste rart. Jeg-personen i Erlend Loes Naiv.Super. finner mening i det, og når man i tillegg til å kaste/ta i mot, kan samarbeide med andre, tolke, skape og le. Da har man fått seg en hobby. Så gjenstår å få logistikken til å fungere, med bil, barn, jobb, herr meg og alt det andre man har lyst og ikke lyst til. Jeg kommer til å være latterlig støl i morra. Mer latterlig er det at jeg liker det nesten like godt som Todd Rundgren spesial del to på petre kjørende gjennom mørket på vei hjem.
God natt
Ajjabajjas gjøren og laden 