Som mer enn relativt nybakt frilanser føles tilværelsen litt skummel. Jeg kikker meg endel over skulderen og er i bunn og grunn litt engstelig for at jeg
a) ikke kommer til å fikse det eller b) ikke kommer til å tjene nok.
Begrensede rettigheter i forhold til sykdom, sykt barn, the works, er det som virkelig har potensiale til å bli pes.
Derfor har jeg en avtale med Red om at det bare er å følge med i tilfelle gulljobben skulle poppe ut av skjermen da jeg skjeler over finn sine ledige Oslo-Medie-informasjon-pr-stillinger. Så hender det da at jeg finner noe som er interessant, og i dag har jeg skrevet en søknad. Fant i tillegg en annen stilling som kunne vært noe. Men når de nautene bruker et rekrutteringsbyrå og eneste mulighet for søknad er å registrere seg og plotte inn de helvetes cvdetaljene atter en gang.
Da er det nesten så jeg pælmer mac’en i veggen.
Driten ligger på finn og sikkert 8 andre steder, så herved legger jeg ned veto mot å legge inn alle årstall, erfaringer samt å påpeke hvor jævla fortreffelig jeg er et eneste sted til.
Såfremt det ikke er champagnesmaker, er ingen jobb verdt det.
Som Ivica R ville sagt det: Glam det!
