Livet er ikke enkelt.
Men hun gjør det så lett.
Det er verdens merkeligste ting å være mor,
men en av grunnene til at det er så rart
er at det føles så naturlig, ubesværet, det flyter så bra.
I morgen er hun 8 uker,
og det er som om hun alltid har vært her.
Måten hun rynker pannen på mens hun strever for
at det lille hodet ikke skal vingle når hun ligger på magen.
Smokkesmattinga i reneste Maggie Simpson-stil,
bablinga, gjespene, smilene,
så øyeblikkelig, allikevel evig.
Pur lykke.
Mo og mor var på trening i dag,
easy breezy start med 20 min sykkel/ellipse
før en liten runde terapimaster.
Ball i morra.
Om det blir mer ball vil vise seg i løpet av uka.
Vet egentlig ikke helt hva jeg vil selv.
Men denne gangen ser det ikke ut til å være opp til meg.
Sngs
