Nå er jeg også på.
Facebook, that is.
Med blogg og myspaceprofil og det hele,
har jeg vel strengt tatt ikke gjort noe forsøk
på å dukke unna utlever-deg-selv-på-nett-bølgen.
Jeg deler villig vekk, så langt kun til meg og mine
men dette er jo som ild i tørt gress.
Jeg er jo stort sett hjemme om dagen,
planlegger flytting, boligsalg og bursdagsfest,
og agerer meieri.
Dermed passer det jo bare helt perf å virre rundt i web 2.0
Jan og Monixen fikk en liten sopp i går.
Guuu så gøy.
For det området jeg faktisk merker moderligheten mest på
er at jeg er helt crazy opptatt av info om andres kids.
Veit ikke hva, hvor og helt hvordan
men det ble plutselig så interessant.
Pre-Moa visste jeg knapt nok hvor stor en bebe skulle være.
Andre betraktninger jeg gjør omkring det å være mamma,
er at jeg tar meg i å tenke:
-jaja, nå har jeg fått et barn, hva nå?
For min del er det nemlig ikke sånn at man går rundt
og Ooh’er og Aah’er hele tiden.
Dette babygreiene er jo en praktisk ting man må forholde seg til,
og jeg er vel ganske pragmatisk i forhold til de tingene som gjøres skal.
Men noen ganger, åpnes døren på gløtt
og jeg ser glimt av hvor magisk det er.
Gåsehud av ren ærefrykt over den lille rynkete nakken.
sngs
