åh, Moa!

Selv om det har vært beskrevet utallige ganger før,
bor det ikke potensiale for banalitet i opplevelsen av å få et barn.

Den kjærligheten man føler, er så desperat halsbrekkende og hjelpeløs,
den kryper inn i brystkassa di og gjør deg tynnhudet, rar, glad og gal,
og man skjønner at ingenting noensinne kan bli det samme igjen.

Ammetåka derimot har jeg ikke merket så mye til.
Jeg er litt avventende på den fysiske fronten.
Selve fødselen er jo en ganske sprø opplevelse,
og selv om jeg bare har gode erfaringer,
merker man at kroppen er litt hva-skal-jeg-si:

Så där..

Gåturene er derfor foreløpig korte, og styrkeøvelsene forsiktige,
men jeg kan se tærne mine og i går fikk jeg på meg jeans!!
Det kommer, det kommer.

Påsken er over, og alle de dager vi var inne,
blant annet da jeg hadde 39 i feber og pain-boob
skinte solen ned over byen.

Når rekonvalesensen var i boks og vi så skulle
spasere ned og se etter søndagsmarked i Birkelunden kom snøen.

Men hva gjør vel det.

Det er hvertfall ingenting som tyder på Moa er blitt forbyttet på sykehuset.
Soverhjertet har hun fra sin far, og som man kan se har de to funnet tonen i drømmeland.

Nå, når hun har begynt å gurgle frem sine aller første ukoordinerte små smil, ser det jammen meg ut til at hun har et smilehull på venstre kinn, akkurat som mama.

Hun lukter så godt!

Jeg kan for mitt bare liv ikke komme på noe bedre å ta meg til enn å la henne ligge oppå meg, hud mot hud, og stryke henne over ryggen
mens jeg halvveis synger halvveis nynner en improvisert versjon av Byssan lull, og det raske åndedrettet hever og senker den knyttnevestore lille buken hennes jevnt og jeg kan kjenne det lille hjertet slå fort-fort mot magen min.

Jeg gjentar meg selv,

I’m in love!

Ps! Endelig ble jeg publisert.. 30. mars i Dagbladet SPORT!!
Stolt og glad, to fødsler på under en uke, og har fått masse bra tilbakemeldinger,
og viktigst av alt, Sølvi var nöjd.

BOK; min mentor og pennehelt,
gjorde i samme utgave et intervju med Knut Tørum som rørte meg til tårer,
og ikke levnet noen tvil om at jeg er en rookie.
Men et sted må man starte.

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s