Jul

Det er lille julaften og jeg er på vei hjem til ma og pa
for julegrøt, pynting av tre og familiehygge.
Nettopp ferdig med de siste presangene går jeg lett til sinns
gjennom byporten mens det summer rundt meg av julestressa folk.

I det jeg passerer en av mine favorittskobutikker
legger jeg merke til at hun som jobber der stirrer på skoene mine.
Ikke bare kaster et blikk, men virkelig følger de med øynene hele min ferd forbi.

Også blir jeg glad.

Merkelig.

Julaften begynte med min store heltinne Askepott.
Hun er så kool at jeg merker det er på nippet til
at jeg skulle ønske jeg hadde en armbrøst.

Så er det besøk hos skjønne gramps,
som i forbindelse m snakk om juleselskapet 3dje dag
kommer med følgende perle:
As long as I can get drunk and misbehave, I really don’t care.
82 år med mayhem samla i en liten tander kropp.

Lukten av hjemmelaget rødkål, ribbemiddag og akevitt.
Selv om det magiske med jula er borte,
er det ingen grunn til å ikke hygge.

Høydepunktet på gaveutvekslinga var når alle trodde vi var ferdige
og det vinylknitrende gitarriffet fra Zeppelins Heartbreaker sniker seg rundt hjørnet fra stua vi sitter.

At ting er ting er en ting,
men man kommer ikke bort fra at det var på grensen til rørende
da papi skjønte at han hadde fått ny platespiller.

Deretter bar det ned i kjelleren for skiprep,
ovnsfyring og tjekkisk birra.

Første og andre dag bød på digg skikjøring i Hurdal.
Folketomt og kongeforhold, men ikke si det til noen.

Nå er det snyting og te med honning.

Snages

Legg igjen en kommentar

Filed under ymse

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s